Edgeirs lommevekt

Edgeir gikk nedover handlegaten. Han gikk forbi mange butikker, det var alt mulig til salgs. Bukser: 200kr per kg, datamaskin: 15 000kr per kg, kunstmaleri: 800kr per gram. Mye rart var det, men ingenting Edgeir følte et stort behov for. Etter en god stund hadde han gått opp og ned handlegaten flere ganger, og for hver gang han gikk gaten, la han merke til nye butikker.

Plutselig var det en butikk som han naturligvis tenkte at alltid hadde vært der, men som han nå la merke til for første gang. MADAM T. KEVEMMOL - etablert siden alltid lagt merke til for første gang. Edgeir gikk inn i butikken. "Håååå! Ne ednuk mos giledne rah tgal ekrem lit gem!" sa damen bak disken idet Edgeir ramlet inn på gulvet i butikken. Det første Edgeir la merke til inne i butikken etter at han hadde fått reist seg opp og sondert seg litt, var at det bare var én enkelt ting i hele butikken. Det var en lommevekt. Edgeir hadde alltid siden han ble klar over at det fantes noe slikt, hatt lyst på en lommevekt. "Jeg kjøper en slik en lommevekt!" sa Edgeir til damen bak disken. "Ted rilb 1000kr." svarte damen. Edgeir plukket opp lommevekten og puttet den i lommen, det var en vekt til den, det var skikkelig kvalitet. Damen åpnet kassen, tok ut 1000kr og rekte dem til Edgeir. "Reh re negnilateb!" sa hun i det hun gav ifra seg betalingen.

Edgeir puttet pengene i lommen i det han ramlet ut av butikken og ut i handlegaten igjen. Ute igjen i handlegaten kjente Edgeir på en full følelse. Han hadde nettopp tatt i mot betaling, han var 1000kr rikere. Plutselig kom han på at han må jo ta i mot betaling for leien, forsikringen, og ikke minst for maten som han skulle spise. Lommen var nesten full, i tillegg er lommen blitt mye tyngre. Han trodde, eller han visste, at han alltid hadde hatt lyst på en slik lommevekt. Hva om det bare var på grunn av markedsføring? Hva om det ikke var sant?

14.februar.2025