Det kom fra innsjøen

I en helt vanlig liten bygd hvor alt virker til å være helt normalt, er det noe rart som skjer. Noen merkelige lyder som kommer fra den lille innsjøen om natten, kun lagt merke til av én. Jeg bodde der selv en gang. Ja, jeg vokste faktisk opp der. Men etter at du får høre det jeg skal fortelle deg, så vil du skjønne hvorfor jeg kom meg bort derifra så fort jeg fikk sjansen.

Den første gangen jeg la merke til noe rart var jeg ute å tustet litt på veien like ved huset slik jeg ofte pleide å gjøre på den tiden. Jeg hadde ganske mye å tenke på skjønner du. Like ved innsjøen var det en liten bakketopp, jeg pleide å gå frem og tilbake på denne veien. Det var ikke mer enn kanskje fem hundre meter hver vei, og jeg gikk da over denne bakketoppen hver gang jeg tustet frem og tilbake på veien. Normalt pleide det å være veldig stille og fredelig på disse turene, men denne gangen kunne jeg hverken tro øyne eller ører. Idet jeg gikk over bakketoppen kom det et stort plask fra innsjøen. Jeg snudde meg rundt og kikket ut over vannflaten, det var enkelt å se siden det var mulig å se hele innsjøen fra toppen av bakken. Det var på ingen måte nødvendig med hverken lommelykt eller kikkert for å se de store ripplene i vannoverflaten. Etter mitt anslag måtte det ha vært på størrelse med et rådyr eller en forvokst katt, en gaupe eller noe.

Innsjøen det er snakk om er på ingen måte stor, men det ville vært klin umulig for et rådyr eller et forvokst kattedyr å hoppe ut til midten av vannet. Min eneste forklaring er at det må ha vært et innsjøuhyre. Nå må du ikke tro at jeg er en sånn en tulling som blir skremt av min egen skygge, og at det simpelthen var en elg som kastet en stokk eller pinne i vannet. Jeg har sett det mange ganger før, de gjør det for å lure seg unna og forvirre jegere. Men dette var langt utenfor jaktsesongen, skogens konge hadde ikke hatt noen grunn til å gjøre dette på den tiden. Dessuten var det ikke første gangen jeg var ute å gikk tur på kvelden. Alle elgene og rådyrene i området kjente meg. Hvis vi var ute å gikk tur på samme tiden kom de alltid bort en tur for å se om jeg hadde et eple eller lignende på lur. Elgen, hvis du ikke visste det, er veldig glad i gulrøtter, skogens konge fortalte meg det selv, men det er en annen historie.

Så nå skjønner du at det kan ikke ha vært noe annet enn et innsjøuhyre. Andre jeg har pratet med tenkte det kunne ha vært en nøkk. Men alle vet jo det at nøkken hvisker til deg for å lokke deg til vannkanten, men her kom det ikke et pipp. Dessuten har jeg møtt en nøkk en gang, så jeg vet hva jeg prater om. Så innsjøuhyre var det, det er det ikke noe tvil om.

Så hvis du befinner deg i en liten bygd med en liten innsjø, så følg ekstra med hvis du er ute og går tur på kvelden og du hører noe rart fra vannet. Om det kaller på deg eller ikke, så bør du komme deg vekk så fort som mulig. Jeg var heldig, men det er ikke sikkert du er det!

5.juli.2023